Å gå på en smell

Det hender vi går på en smell eller to i løpet av livet. Slett ikke uvanlig det. Jeg fikk min siste nå i 50-års gave. Da fikk jeg nemlig diagnosen brystkreft etter første mammografi. Det kom selvfølgelig som et sjokk. Operasjon og strålebehandling er nå gjennomført. Jeg vet jeg er heldig som ikke hadde en aggressiv type kreft og som slapp cellegift. Likevel har jeg hatt det veldig tøft og vondt. Katastrofetankene har vært der, hva hvis...... For meg hjalp det lite å høre om andre som har blitt friske etter brystkreft. De var ikke meg. Det ble til at jeg trakk meg unna, jeg  ville være alene. Tårer har fosset nesten daglig. Å være gründer å bli syk er et eget kapittel som jeg eventuelt må skrive om senere. 

Det er vel mange måter å takle slike smeller på. Alle har kanskje sin. Fordi jeg ikke fikk bruke såpe og deodorant under behandlingen har jeg droppa å trene. Ikke særlig smart. Selvmedlidenheten har vært enorm og hva er vel bedre enn å trøste seg med litt god mat og drikke?! Det har blitt mye sitting i godstolen med vinglasset for å si det sånn! Har det hjulpet? Ja, litt faktisk. Jeg har hatt gode stunder med mat og vin. Det er liksom min greie det. 

Så hva gjør jeg nå? Strålingen har gjort at huden min er ødelagt med sårhet, stikkinger og kløe over hele brystet og venstre underarm. Det betyr null soling og faktor 50 under  toppene denne sommeren. Saltvannsomslag, Aloe Vera og Apobase er en del av de daglige rutinene nå. Liten pris å betale for å bli frisk. Men jeg må lete etter klær som har høyere hals og gjerne uten arm - det blir en utfordring. Vi vet jo hvor vanskelig det er å finne fine klær som passer når du ikke bruker str. 38. 

Det aller viktigste for meg blir å se opp og frem. Komme igang med treningen igjen, som jeg vet gjør meg gladere og friskere. Turer er min favoritt.  Jeg er ikke tvil om at er du sporty og sprek takler du de fleste smeller - på din måte!

Stor, stolt & sporty hilsen fra meg, Hanne 😊 

 

 


Skriv en kommentar