Sportypluss

0
    • {property.name}: {property.value}
    +
  • Total

Ny jobbuniform

12. April 2017


Jeg hadde begynt i ny jobb; jeg var veldig gira på å komme tilbake i arbeidslivet etter en lengre periode som hadde vært like spennende som å se på at maling tørker. Mitt første møte med mine nye kollegaer kan ikke beskrives som annet enn glede og latter fra første minutt. Jeg hadde inntrykket av at vi ville bli en super gjeng, noe vi også ble. Etter tre dager med opplæring kom sjefen bort til meg å sa vi måtte prate sammen. Øyeblikkelig tenkte jeg at jeg allerede hadde gjort noe galt, at jeg ikke passet til jobben. Ord kan ikke beskrive hvor nervøs jeg ble. Vi satte oss ned og jeg kunne se på kroppsspråket at dette var en samtale som hen helst ikke ville ha. "Duu, i morgen får vi inn uniformene som vi skal bruke i jobben, og..." Jeg kjente en stor lettelse inni meg. Jeg hadde jo aldeles ikke gjort noe galt, og personen på andre siden av bordet var mye mer ukomfortabel enn det jeg var. Hen ville ikke trå feil, eller si noe galt; bruke feil ord. Lite visste sjefen at jeg var forberedt på dette, det var bare et spørsmål om tid før det skulle skje. 


Jeg er stor, og det er helt greit for meg. Enkelte ganger finner jeg klær i vanlige kjedebutikker, men som oftest forlater jeg uten en pose og med en uendret saldo på bankkontoen. Jeg vet hva jeg er, jeg ser det i speilet hver dag, men aldri skal noen få komme å si at det er alt jeg er! Personligheten min er min kilde for selvtillit. Smilet, latteren og glimtet i øyet er det som definerer meg. Ærligheten, fortroligheten og empatien jeg har gjør meg til den personen folk kommer til for råd eller når de trenger å lufte det de måtte ha på hjertet. Om det står XXXL eller S på innsiden av klærne mine endrer ikke det faktum at jeg er elsket av venner og familie.

Tilbake til samtalen med sjefen som gjentatte ganger sier at "de er veldig små i størrelsene, og jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn." Det var aldri hens feil at uniformene var produsert sånn, og heller ikke at de ikke kom til å passe meg. Jeg visste dette allerede da jeg spurte på intervjuet hva "kleskoden" på jobb var. Men hen var positiv og sa at dette skulle vi fikse, det skulle ikke være et problem. Det ble snakk om damestørrelser kontra herrestørrelser.

Mine største problemområder er overarmene og rumpa. Det er sjelden jeg finner en jakke eller skjorte eller bluse som IKKE er for trang i armene. Som oftest er klærne så trange at jeg ikke får på meg plagget en gang. Rumpa mi refererer jeg til som mitt "big ass problem" og bukser som er høye i livet blir som en normal bukse for meg på baksiden. Men rumpa mi er flott, selv om den er litt stor. Jeg er flott, selv om jeg er litt stor. Jeg skal være så ærlig å si at av og til er det vanskelig. Det er vanskelig å finne klær som passer min fasong, det er vanskelig å ikke føle på slankepresset som kommer fra media og alle andre tenkelige plasser, og ikke minst er det vanskelig at folk føler de har en rett til å påpeke at jeg er overvektig og skal komme med råd og tips til hva jeg skal gjøre. Jeg, som alle andre, vil jo se bra ut og føle meg vel. Og jeg føler meg vel, helt til noen andre føler en stor trang til å komme med kommentarer som jeg mener er unødvendige.

Jeg så på sjefen og smilte. "Ikke tenk på det, det går helt fint. Så lenge det passer kunne jeg ikke brydd meg mindre om det er herreskjorte eller dameskjorte, og hva som står på lappen, det er jo ingen som skal se den uansett," sa jeg. Et uttrykk av overraskelse og lettelse kom over sjefen: "Ja, det har du jo rett i! Men vi går ned og ser hva vi har, så får du prøve også tar vi det derifra." Hen smilte og virket til å ikke være det grann bekymret for situasjonen lengre.

Arbeidsskjorte ble det, og med hjelp av ei symaskin og litt ekstra stoff fikk jeg alterert den til å passe perfekt i stedet for å se ut som en uformelig sekk jeg hadde dratt over hodet. Nå har jeg den skjorta som er mest flatterende ut av alle uniformene selv om de andre har S/M og jeg har XXL!

 

Har du en historie fra hverdagen du vil dele? Send den gjerne til oss, og du kan selvfølgelig være annonym hvis du vil.


Siste fra bloggen

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for ekstra gode tilbud!

77% of girls think they are ugly
100% are not

Følg oss på Facebook for flere visdomsord